Matematikksamtaler

”Matematikksamtaler” er problemløsning i små grupper tatt ut av klasserommet og bygger på et sosiokulturelt læringssyn. Workshopen vil bygge på min masteroppgave om matematikksamtalen der det særlig ble fokusert på hvordan matematikksamtaler passer inn for elever i tenårene der den kognitive utviklingen fra barn til voksen skjer i et ulikt tempo for ulike elever. Som en del av forskningsarbeidet ble det utført ni samtaler i to ulike land, Norge og Sør-Afrika, for å kunne trekke aldersbetingede likheter.  ”Matematikksamtaler” er tilpasset elevers kognitive utvikling i tenårene, og fremmer skolen som arena for opplæring i demokrati og deltagelse i samfunnet gjennom matematikkopplæring. I tillegg vil elevene gjennom matematikksamtalene møte en stadig mer abstrakt matematikk i eget tempo, og gjennom opplæring i samtaleteknikk får de et godt grunnlag for å lære matematikk, både i skolen nå, men også ved problemstillinger senere i livet.

Uteskolematematikk

I dette kurset kombinerer de matematikk og kroppsøving, motiverer og oppmuntrer elevene til matematisk begrepstrening og læring ute i naturen. Med innslag av leker og stafetter arbeides det med regning med hele tall og brøk, måling, kombinatorikk, romoppfatning, målestokk. Samarbeid og matematisk kommunikasjon er viktig i de ulike aktivitetene.

Nina Tørholen jobber 60 % som lærer på mellomtrinnet i Sarpsborg og 40 % på Science Center i Østfold der hun tar i mot elever på matematikkrommet og i planetariet. Gabriella Axelsson jobber 50 % på Strømstad ungdomsskole og 50 % på Science Center  i Østfold der hun tar i mot elever på matematikkrommet og har elevene med på uteskolematematikk.

Dynamisk utforskning skaper matematisk samtale (U)

På verkstedet vil du få innblikk i to utforskende læremidler laget av to studenter ved lærerutdanning for ungdomstrinnet, Høyskolen i Vestfold.

Læremidlene tar for seg emnene prosent og funksjoner. Du vil få innblikk i hvordan et slikt læremiddel kan utformes for å skape grunnlaget for en matematisk samtale som omhandler mer enn svaret på oppgavene. Utforskende oppgaver krever ofte lite forkunnskaper av elevene og er en måte å tilpasse opplæringen til den enkelte elev.
Erfaringer studentene høstet vil trekkes frem og læremiddelet belyses i en læringsteoretisk ramme. Hvis nødvendige fasilitetene er til stede vil kursdeltakerne kunne teste læremiddelet på verkstedet slik at vi kan samtale utifra deltakernes erfaringer.

Vi prøver ut og vurderer et variert utvalg av matematematiske spill. Hvilke kvaliteter har de ulike spillene med hensyn på å styrke elevers matematiske språk og kommunikasjonsevne?

Grete Tofteberg er til daglig rektor ved Kirkebygden barne- og ungdomsskole i Våler, ressursperson for Matematikksenteret og leder i Lamis-Østfold. Grete har vært aktivt med i Lamis siden oppstarten i 1997, og har god erfaring som kursholder og prosjektleder. Hun fikk Holboeprisen i 2006.

Pengeby 1

Lamis har inngått et samarbeid med Fokus bank, og i den forbindelse er det utarbeidet spill og undervisningsopplegg der formålet er å gi elevene økonomisk forståelse.

Språk, læringsfellesskap og matematikklæring (G)

Barn bruker språk for å forstå verden. Elever bruker språk for å forstå matematiske ideer og handle matematisk. I verkstedet vil jeg først redegjøre for kvaliteter ved dialoger i matematikkundervisningen. Jeg vil gi eksempler til drøfting på språkhandlinger som kan inngå i samtaler der matematikklæring er i fokus. Og se eksemplene i sammenheng med læringsfelleskap som gir rom for dialogiske læringsprosesser.

Tone Dalvang arbeider på Sørlandet Kompetansesenter hvor hun arbeider med matematikkvansker og matematikkmestring. Hun har lang werfaring fra grunnskolen.

Aktiviteter ved overgangen barnehage – skole

Hovedvekten i verkstedet blir lagt på musiske aktiviteter som kan forsterke innlæringen av tall og matematiske begreper. 

Dordi Askildsen arbeider ved Storevarden skole i Sola kommune og som lærer og hovedlærer i matematikk. Hun har vært aktiv i lokallaget Lamis Rogaland med arrangement av sommerkurs i 2008 og matematikkdagheftet i 2006.

Uteskolematematikk

I dette kurset kombinerer de matematikk og kroppsøving, motiverer og oppmuntrer elevene til matematisk begrepstrening og læring ute i naturen. Med innslag av leker og stafetter arbeides det med regning med hele tall og brøk, måling, kombinatorikk, romoppfatning, målestokk. Samarbeid og matematisk kommunikasjon er viktig i de ulike aktivitetene.

Nina Tørholen jobber 60 % som lærer på mellomtrinnet i Sarpsborg og 40 % på Science Center i Østfold der hun tar i mot elever på matematikkrommet og i planetariet. Gabriella Axelsson jobber 50 % på Strømstad ungdomsskole og 50 % på Science Center  i Østfold der hun tar i mot elever på matematikkrommet og har elevene med på uteskolematematikk.

Somakuber (M, U)

Gert M Hana arbeider på Høgskolen i Bergen. Han er med i styret til Lamis lokallag i Bergen.
Innhold: En somakube består av syv deler som kan settes sammen til en kube. De syv delene er selv satt sammen av tre eller fire kuber. Med disse delene kan mange romlige figurer bygges. Somakuber kan betraktes som en tredimensjonal variant av tangram, og mange aktiviteter med tangram har analoger med somakuber.

Både å lage somakuber og å arbeide med ferdige somakuber gir gode muligheter til å arbeide med romgeometri og romlig visualisering. Verkstedet vil se på flere måter å lage somakuber; bl.a. fra plane skisser og gjennom papirbretting.
Somakuber gir mange anledninger til å snakke om egenskaper og begreper innenfor romgeometri.

Matematikkdagboka (U)

”Hva skal jeg gjøre nå?”. Disse velkjente ordene kan vi som lærere høre elever uttale i timene. Dette kommer kanskje uten at elevene har gjort seg opp noen mening om oppgaven? Og er det slik at elevene har fokus på å ”gjøre” matematikk, og ikke forstå?
Ved hjelp av Matematikkdagboka setter vi fokus på elevens kommunikasjon med seg selv – og den matematiske kompetansen han/hun har.  Hvordan kan vi aktivt jobbe for at elevene for eksempel vil: argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk, drøfte problemer og løsningsstrategier, beskrive og forklare en tankegang og setter ord på oppdagelser og ideer?
Vi skal se på et opplegg som er gjennomført på flere klasser over flere år på en ungdomsskole i Kristiansand. Vi ser på struktur, forslag til oppgaver, elevenes meninger om dagboka og hva elevene opplever at Matematikkdagboka gjør med læringsprosessene deres. 

Anja Glad von Zernikow er organisasjonssekretær i Lamis, ressursperson ved Matematikksenteret og arbeider ved Luftforsvarets skolesenter. Hun har bred erfaring fra yrkelivet og har arbeidet i ulike skoleslag.

Muntlige kommunikasjonsøvelser – Tren tanken

Å kunne bruke språket og uttrykke seg muntlig er viktig for å få forståelse i matematikk. På verkstedet presenteres ulike aktiviteter der deltagerne får trening i å argumentere, begrunne og stille spørsmål i matematikk.

Marianne Maugesten arbeider ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold der hun underviser allmennlærerstudenter og holder kurs for lærere. Hun har vært med i Lamis’ lokallag i Østfold siden oppstarten. Marianne er en av med forfatterne til læreverket Sirkel for ungdomstrinnet og til boka Matematikkdidaktikk i klasserommet.

Sporløp og matematikk (S,M)

Alle emner innenfor matematikken kan brukes på et sporløp. La elevene komme seg ut på sporløp som opptakt eller avslutning til et nytt emne. På verkstedet vil vi se på ulike typer av sporløp og ulike typer oppgaver. Ta med uteklær og godt humør. Dette blir kjekt.

Henrik jobber på Flisnes skole (en barneskole), er ressursperson ved matematikksenteret i Trondheim og medforfatter til matematikkverket MULTI. Han jobber alltid veldig konkret i min undervisning.